lørdag 5. juli 2014

St. John, dans, prat og plaskregn

Tirsdag 24. Juni
Fridag, det vil si at dagen startet med en tur i kapellet, etterfulgt av tid til å sitte å lese. Igjen så øvde eg litt på portugisisk med å sitte med både en engelsk og en portugisisk bok, og prøvde å forstå mest mulig av det som ble skrevet av i den portugisiske. Siden været i dag var kjempeflott, tenkte vi at vi måtte ta oss en tur i bassenget i hagen. Det ble både svømming, lek, og lengdetrening under vannoverflaten. Etter badingen var det på tide å friske opp litt danseferdighetene, fordi i kveld skulle det være St. John feiring (St. Hans). Bordene og benkene i stua hadde blitt forflyttet bort til trreningssenteret, og dette frigjorde stor plass til oss slik at vi kunne danse. Igjen var det dansene Forró og norsk folkeswing som var på menyen, i sin aller enkleste form av begge sorter. Det er ikke så lett som det ser ut som, og det er bare begrenset hvor mye vi faktisk klarer å få lært før kvelden kommer.

Vi får en liten pause før kveldens fest starter, så da begynner drøsen med Kyle fra Texas som jobber med rusavhengige i Saõ Paulo, og hvordan de hjelper folk ut fra det problemet der. Dette er eksta interressant fordi heime "jobber" eg litt med det samme med å bu i et 22B-hus gjennom Salem, der vi bur med tidligere rusavhengige eller andre som av forskjellige årsaker har falt litt ut av samfunnet. Kyle forklarer hvordan han som er utdannet økonom bruker den kunnskapen til å lære de rusavhengige om det å sette seg mål, om hvor mye det faktisk koster å kjøpe på kreditt, sette opp budsjett, lære de å spare og ikke bare kjøpe på impuls. Han forteller om rusavhengige som plutselig begynner å skjønne at de kan klar å spare opp penger til det huset de ønsket seg, eller at det faktisk er håp, bare de klarer å ta seg litt sammen. Gjennom 6 uker går de gjennom de forskjellige temaene i gruppesamtaler, der mye av jobben er å spørre gode spørsmål som får de til å realisere at det faktisk er mulig å endre på situasjonen deres.

Vi kunne pratet lenge, og delt erfaringer vi har gjort fra to helt forskjellige kulturer og hvordan det blir gjort på den ene plassen eller den andre, men nå var tiden plutselig inne for å feire St. john. Vi var alle invitert til mais/kornfest i hallen, og vi fikk alle utdelt en tallerken med kokt maiskolbe, en rotfrukt som smakte som komle, maisboller, maisstuing, korn med smør brød, og en hel andre produskter som var laget av korn og mais. Videre på programmet var det dans, og Colombiateamet fremførte noen søramerikanske danser. Med både fellesdanser, og noen pardanser som var mer som to fugler som prøver å vise seg frem tilhverandre, men som faktisk ikke er borti hverandre.

Video snart:

Det er leid inn et egent band som holder musikken og stemningen oppe utover kvelden, og snart e det tid til å vise hva vi har lært av undervisningen tidligere, og folk begynner å by opp til Forró. Det er mye variert kvalitet ute på dansegulvet, men alle koser seg. Gøy er det. Vi blir samlet og det blir noe fellesdanser, ringdanser og slikt. Litt stress å få med seg hva vi skal gjøre når instruksjonene skjer på portugisisk, så da er det bare å bruke øynene for det de er verdt. Ved å prøve å imitere noen av de brasilianske vil eg si at eg klarte meg så som så. Videre på kvelden får eg også visst litt swing, og det er gøy å sjå at den korte undervisningen som ble gitt tidligere har synket inn, og vi danser som om vi begge har gjort det lenge. Gøy med dans. Kvelden ble avsluttet med å danse kosten over hallen og gjøre det rent i lag med 5 andre personer. Det ble ikke så mye båltenning denne gangen, men dans og mat veier godt opp mot den norske tradisjonen.

Onsdag 25. Juni
En kort og enkel dag i dag. En kort tur til kapellet på morgonen, som ble etterfulgt av en del lesing og slappe av utover dagen. Følte for å ta en fridag i dag, så ble ikke med inn til sentrum, men ble værende på basen og leste og øvde portugisisk i lag med Kyle. Vi fant ut at vi måtte bevege litt på oss, og begynte å gå en runde rundt basen mens vi øvde og pratet. Etter 12 runder hadde det plutselig blitt mørkt, og det var på tide å ta i mot en nytt team fra Mexico som ankom basen. 

Kvelden ble brukt til å ha en lengre samtale med en brasilianer, der ca alt ble pratet og sagt på protugisisk, fordi personen ikke kunne snakke engelsk. Det er gøy å we at det går ann å forstå og gjør seg forstått, selv med et begrenset vokabular.

Torsdag 26. Juni
I dag skulle det være kamp mellom Usa og Tyskland her i Recife så det betyr at det kommer mange turister gjennom togstasjonen, og vi velger derfor dette som en bra plass for å oppholde oss. Uheldigvis har det plaskregnet hele dagen, noe som resulterer i oversvømmelser i byen, med vannhøyder opp til kne og hofter noen plasser i byen, og vi må også kle oss godt før vi beveger oss ned til togstasjonen. Tiden mine regnjakker ble ødelagt rett før sommeren, har eg ikke tatt med noen av dem ned hit, og må derfor ta på ulltrøye (selv om det er 22 grader ute), og trer en søppelsekk over kroppen for turen ned til stasjonen.

Der nede er det en gjeng av oss som hjelper de lokale med å være tolker, en annen gjeng deler også ut flyers mot menneskehandel. Nederlenderne blir brukt som tysktolker, selv om dei egentlig ikke snakker det språket. Uansett, folk får kjøpt togbillett og komt seg videre til kampen, og stemningen er god, og vi får også opplyst mange om problemer i brasil og hva de kan gjøre for å hjelpe.

Etter middag ble eg invitert på pizzeria, så da tenkte eg "hvorfor ikke", og ble med selv om eg egentlig var mett. Godt var det, og takker aldri nei til god mat og juice. Ble med mer for praten enn for maten denne gangen. 

Tilbake på basen hadde eg også en lengre samtale med en businessmann fra Tyskland som fortalte om hvordan han var kristen i næringslivet, og hvordan han som var en headhuntet person kunne bruke guds prinsipper i det arbeidet han gjorde. Selv om han hadde laget musikk som hadde blitt spilt for millioner, eller at han hadde vært konsulent for både regjering og mange av de største bedriftene i Tyskland, så var det ingenting til å det å kjenne Jesus, og stå opp hver måren og be en halvtime før han går på jobb for å sette seg selv i rett modus. En halvtime til å gire seg selv opp, og legge fra seg selv og bli fylt av ånden hver morgen. Slik at han kunne komme glad og smilende og imøtekommende hver dag, selv om det var tidlig mandags morgen. Inspirerende å hørre på de mange tankene han hadde gjort.

Knut
Som lærer seg dans, om guds arbeid i både næringsliv og blandt rusavhengige, og koser meg med møtet med nye folk.