lørdag 5. juli 2014

St. John, dans, prat og plaskregn

Tirsdag 24. Juni
Fridag, det vil si at dagen startet med en tur i kapellet, etterfulgt av tid til å sitte å lese. Igjen så øvde eg litt på portugisisk med å sitte med både en engelsk og en portugisisk bok, og prøvde å forstå mest mulig av det som ble skrevet av i den portugisiske. Siden været i dag var kjempeflott, tenkte vi at vi måtte ta oss en tur i bassenget i hagen. Det ble både svømming, lek, og lengdetrening under vannoverflaten. Etter badingen var det på tide å friske opp litt danseferdighetene, fordi i kveld skulle det være St. John feiring (St. Hans). Bordene og benkene i stua hadde blitt forflyttet bort til trreningssenteret, og dette frigjorde stor plass til oss slik at vi kunne danse. Igjen var det dansene Forró og norsk folkeswing som var på menyen, i sin aller enkleste form av begge sorter. Det er ikke så lett som det ser ut som, og det er bare begrenset hvor mye vi faktisk klarer å få lært før kvelden kommer.

Vi får en liten pause før kveldens fest starter, så da begynner drøsen med Kyle fra Texas som jobber med rusavhengige i Saõ Paulo, og hvordan de hjelper folk ut fra det problemet der. Dette er eksta interressant fordi heime "jobber" eg litt med det samme med å bu i et 22B-hus gjennom Salem, der vi bur med tidligere rusavhengige eller andre som av forskjellige årsaker har falt litt ut av samfunnet. Kyle forklarer hvordan han som er utdannet økonom bruker den kunnskapen til å lære de rusavhengige om det å sette seg mål, om hvor mye det faktisk koster å kjøpe på kreditt, sette opp budsjett, lære de å spare og ikke bare kjøpe på impuls. Han forteller om rusavhengige som plutselig begynner å skjønne at de kan klar å spare opp penger til det huset de ønsket seg, eller at det faktisk er håp, bare de klarer å ta seg litt sammen. Gjennom 6 uker går de gjennom de forskjellige temaene i gruppesamtaler, der mye av jobben er å spørre gode spørsmål som får de til å realisere at det faktisk er mulig å endre på situasjonen deres.

Vi kunne pratet lenge, og delt erfaringer vi har gjort fra to helt forskjellige kulturer og hvordan det blir gjort på den ene plassen eller den andre, men nå var tiden plutselig inne for å feire St. john. Vi var alle invitert til mais/kornfest i hallen, og vi fikk alle utdelt en tallerken med kokt maiskolbe, en rotfrukt som smakte som komle, maisboller, maisstuing, korn med smør brød, og en hel andre produskter som var laget av korn og mais. Videre på programmet var det dans, og Colombiateamet fremførte noen søramerikanske danser. Med både fellesdanser, og noen pardanser som var mer som to fugler som prøver å vise seg frem tilhverandre, men som faktisk ikke er borti hverandre.

Video snart:

Det er leid inn et egent band som holder musikken og stemningen oppe utover kvelden, og snart e det tid til å vise hva vi har lært av undervisningen tidligere, og folk begynner å by opp til Forró. Det er mye variert kvalitet ute på dansegulvet, men alle koser seg. Gøy er det. Vi blir samlet og det blir noe fellesdanser, ringdanser og slikt. Litt stress å få med seg hva vi skal gjøre når instruksjonene skjer på portugisisk, så da er det bare å bruke øynene for det de er verdt. Ved å prøve å imitere noen av de brasilianske vil eg si at eg klarte meg så som så. Videre på kvelden får eg også visst litt swing, og det er gøy å sjå at den korte undervisningen som ble gitt tidligere har synket inn, og vi danser som om vi begge har gjort det lenge. Gøy med dans. Kvelden ble avsluttet med å danse kosten over hallen og gjøre det rent i lag med 5 andre personer. Det ble ikke så mye båltenning denne gangen, men dans og mat veier godt opp mot den norske tradisjonen.

Onsdag 25. Juni
En kort og enkel dag i dag. En kort tur til kapellet på morgonen, som ble etterfulgt av en del lesing og slappe av utover dagen. Følte for å ta en fridag i dag, så ble ikke med inn til sentrum, men ble værende på basen og leste og øvde portugisisk i lag med Kyle. Vi fant ut at vi måtte bevege litt på oss, og begynte å gå en runde rundt basen mens vi øvde og pratet. Etter 12 runder hadde det plutselig blitt mørkt, og det var på tide å ta i mot en nytt team fra Mexico som ankom basen. 

Kvelden ble brukt til å ha en lengre samtale med en brasilianer, der ca alt ble pratet og sagt på protugisisk, fordi personen ikke kunne snakke engelsk. Det er gøy å we at det går ann å forstå og gjør seg forstått, selv med et begrenset vokabular.

Torsdag 26. Juni
I dag skulle det være kamp mellom Usa og Tyskland her i Recife så det betyr at det kommer mange turister gjennom togstasjonen, og vi velger derfor dette som en bra plass for å oppholde oss. Uheldigvis har det plaskregnet hele dagen, noe som resulterer i oversvømmelser i byen, med vannhøyder opp til kne og hofter noen plasser i byen, og vi må også kle oss godt før vi beveger oss ned til togstasjonen. Tiden mine regnjakker ble ødelagt rett før sommeren, har eg ikke tatt med noen av dem ned hit, og må derfor ta på ulltrøye (selv om det er 22 grader ute), og trer en søppelsekk over kroppen for turen ned til stasjonen.

Der nede er det en gjeng av oss som hjelper de lokale med å være tolker, en annen gjeng deler også ut flyers mot menneskehandel. Nederlenderne blir brukt som tysktolker, selv om dei egentlig ikke snakker det språket. Uansett, folk får kjøpt togbillett og komt seg videre til kampen, og stemningen er god, og vi får også opplyst mange om problemer i brasil og hva de kan gjøre for å hjelpe.

Etter middag ble eg invitert på pizzeria, så da tenkte eg "hvorfor ikke", og ble med selv om eg egentlig var mett. Godt var det, og takker aldri nei til god mat og juice. Ble med mer for praten enn for maten denne gangen. 

Tilbake på basen hadde eg også en lengre samtale med en businessmann fra Tyskland som fortalte om hvordan han var kristen i næringslivet, og hvordan han som var en headhuntet person kunne bruke guds prinsipper i det arbeidet han gjorde. Selv om han hadde laget musikk som hadde blitt spilt for millioner, eller at han hadde vært konsulent for både regjering og mange av de største bedriftene i Tyskland, så var det ingenting til å det å kjenne Jesus, og stå opp hver måren og be en halvtime før han går på jobb for å sette seg selv i rett modus. En halvtime til å gire seg selv opp, og legge fra seg selv og bli fylt av ånden hver morgen. Slik at han kunne komme glad og smilende og imøtekommende hver dag, selv om det var tidlig mandags morgen. Inspirerende å hørre på de mange tankene han hadde gjort.

Knut
Som lærer seg dans, om guds arbeid i både næringsliv og blandt rusavhengige, og koser meg med møtet med nye folk.

søndag 29. juni 2014

Recife by, 1000 galne brasilianere, og god stemning

Mandag 23. Juni
I dag hadde vi nok en ny fridag, og det måtte vi jo bruke på den beste måten som. Etter frokost og dagens bibelstudie stakk meg og Caio til byen. Caio hadde nemlig mast i ei uke om at vi måtte komme oss inn til byen for å få i oss noe skikkelig mat. (personlig klare eg ikkje sjå at ris, bønner, spagetti, kylling og kjøttdeig er noe vi kan bli lei av. Men, eg kunne ikkje være igjen på basen når folk skal ut, så da blir vi med) så igjen tok vi turen til et kjøpesenter i sentrum og fikk kjøpt oss noe skikkelig mat. Etter et godt måltid med biff og pasta, og en haug med smakstester, skylt ned med god fruktjuice fra jungelen, var det på tide å finne ut hva vi skulle gjøre i dag. 

Siden Caio er brasilliansk, snakker portugisisk, kommer fra et varmt land, og er utadvendt (og eg er norsk, kan ikkje språket, kommer fra et kaldt land og i følge noen på basen innadvendt), bestemmer vi oss for at eg skal snakke med mannen i turist informasjonen om hva det er å gjør i Recife. Vi får et kart over byen, og får en del sirkler tegnet inn som viser hvor vi finner forskjellige serverdigheter. Og vi beveger oss så ut til bussen for å komme oss ut til gamlebyen.

Der venter vi ca 20-30 min før vi finner ut ar bussen er innstilt i dag, så vi tar en annen buss til metroen og kjører på skinner inn til byen. Det praktiske i Brasil er at viss du har kjøpt en billett på bussen, så kan du bruke den samme på toget og på neste buss, selv om de ikkje bruker kvittering eller noe slikt. Så vi hopper på en buss fra metrostasjonen og inn til sentrum og går det siste stykket ned til gamlebyen. Der er det gamlebygninger, stablet etterhvetabdre i slle retninger, og stilen er fra ca 1600-tallet og mange av bygningene minner meg om slottet i Norge. 

Siden vi skulle bli kjent med byen så gjekk vi gatelangs, og så på det som kom mens vi gjekk. Kanskje vi skal gå ned denne gaten, eller ganske bort til neste sirkel på kartet. Caio blir litt engstelig til tider når eg ønsker å gå inn i bakgårder for å sjå på de gatene. 

Vi tar derfor ca samme vei tilbake og går gjennom en liten park med pavilion og det er et par der som øver på å danse, og eg stiller meg opp litt lengre vorte for å prøve å kopiere det de gjør. Caio mener at eg heller må prøve å lære meg litt samba, og prøver å lære meg stegene. Problemet er at han kun kan danse samba fort, og da er det vanskelig å se hvordan bevegelsene egentlig skal gjøres. Ei eldre dame passerer oss litt lengre borte og flirer litt av mitt håpløse forsøk på å danse. (For meg betyr dette at dette kanskje er en person som har mer peiling, eldre damer har jo gjort dette hele livet, så da går eg bort til henne og spør om hun kan lære meg det). 
Høyre fot frem, høyre hæl med ventre stortå, og tilbake med høyre fot, så det samme med venstre fot. Startet med store bevegelser for å få inn hva vi gjør, før vi økte tempoet og fikk også med hofter og skuldrer. Eg takker og bukker for instruksjonen, og vi beveger oss videre med en liten ny skills.

Flere gater blir utforsket, og vi går litt her og litt der. Rundt oss strømmer det mange brasillianere kledd i gul som skal ned til Fifa Fun Fest omrpdet for å sjå fotballkampen mellom Brasil og Kamerun. Vi slenger oss med, og der står vi med noen tusen ville brasilianere. I det første mål kommer kommer jubelen. Hendende spretter i værs, og det er hoiing og dansing rundt oss. I det Kamerun får inn målet sitt er det som om alle puster dypt inn på likt, og vi kan nesten føle på vakummet som oppstår i mengden. 

I pausen begynner det å regne, og når alle andre beveger seg vekk for å kanskje kjøpe seg litt mer øl eller drikke bruker vi muligheten til å bevege oss lengre fremover. Det virker som om mange av brasilianerne ikkje har sett kvitinger før, fordi rundt meg hører eg stadig folk som roper "white man", "beauty", og folk stopper opp for å ta bilde i lag med meg. Muligens de tenker "kanskje han er en kjendis, så bedre å ta sjangsen når vi har det". Og når det blir tett med folk er det plutselig noen som klyper meg i rumpa. Det er umulig å vite hvem som prøver å få oppmerksomheten, og eg ler av det hele. 

1000 liter øl regner fra himmelen i det de neste målene renner inn og stemningen er igjen på topp blandt brasilianerne. Burde nesten tatt med ørepropper for ikkje å miste hørselen blant all jubelen, men det får bli til neste gang. Når kampen er ferdig tuslet vi ned til havna igjen og hadde litt gatemat. Brød, en type stuing og reker. Vi setter oss ned på et stort square og spiser maten og spytter rekeskall. Før vi tar turen innom Subway for å kjøpe noen cookies. Mens vi står der i køen er det igjen noen foran oss som ser at eg ikkje hører hjemme i Recife og lurer på hvor eg kommer fra. De prater veldig godt engelsk, og vi finner ut at de er jo ganske hyggelige, og bestemmer oss for å sette oss ned med dem å ete litt. Av de 6 vi spiste med så var 2 ingeniørstudenter og snakka godt engelsk, mens to av dem ikkje kunne engelsk, og følte seg litt utenfor samtalen. Betingelsen for at vi ville spise med dem var at de måtte underholde oss godt, for at vi skulle gidde. Vi finner ut at vi skal samme vei heim, og kan likså godt ta følge.

De beklager viss de ikkje har vært så underholdene, men eg bruker muligheten til å lære mer om Brasil så for meg så gjekk det greit. Meg og Caio hadde brukt hele dagen på å prøve å finne en høy byggning som vi kunne gå til topps i, men vi hadde ikkje klart å finne noen, i tillegg så var det jo brasilkamp i dag, og da er det fridag i Brasil, og ting holdes stengt. Vi spurte så våre nye venner om hva det var å gjøre i Recife. Visstnok ikkje så mye. 

Når vi har komt oss til metroen er det kun 2 jenter igjen av de 6, fordi de andre skulle andre veier. På metroen blir eg forklart at det skal være stor fest i Brasil i morgen, pga St Joan (St. Hans hjemme) og da er det vanlig å ha mat og dans. Eg spør hun ene om hun vil lære meg den dansen. I følge henne kan hun ikke danse, og å danse på metroen er noe vi hvertfall ikke kan gjøre. "Vell, sjå deg rundt. Ingen av disse folkene rundt deg vet hvem du er, og eg er nordmann, så ingen vil hvertfall kjenne meg igjen. Og du vil nok aldri møte dem igjen, så det er vel ikkje noe problem." Sier eg. Hun nøler litt, men går med på å danse viss eg er med. Lett. Pardans må jo danses som et par. Så da danser vi foho (?) før eg lærer henne litt norsk folkeswing. I det vi kommer til endestasjonen og de skal en annenvei enn oss, går Caio inn for å gi dem en klem. Brasiliansk kultur, så får vel gjøre det eg også tenker eg. I det eg klemmer jenta eg danset med på toget hadebra spør hun lavt "kan eg spør deg om et spørsmål?". Ja selvfølgelig, og tenker at hun skal spør om å kunne legge meg til på facebook eller ta et bilde eller noe i den duren, men "Kan eg kysse deg?" kommer istedet. Eg blir helt satt ut, hva er det for et spørsmål? Er dette brasiliansk kultur dette også? Var det virkelig slike signal eg hadde sendt ut? Sånn gjør man ikkje, hvertfall ikkje viss man har kjæreste. Halvveis forvirret, og i mangel på bedre svar er alt eg kan sei "nei". 

På vei tilbake til basen ler meg og Caio av situasjonen, og eg har fått enda et møte med den brasilianske kulturen. 

Knut
Hviting som visst nok er populær her nede.

lørdag 28. juni 2014

Vedlikehold, bønnehus og dansing i regnet

Lørdag 21. Juni
Endelig en dag eg fikk sove lenge, og i dag var det min tur å jobbr med vedlikehold av basen. Meg og 4 ansre staute karer fikk i oppgave å grave ei grøft rundt et hus for å senere kunne legge ut rør der. Med ca 28 grader og skinnende sol fikk vi utdelt spader, hakker og en brasiliansk spade til å grave 40 cm nedover. I følge de andre jobber eg mye mer systematisk enn de andre, der g tar den samme bevegelsen om og om igjen og lager en mye rettere grøft en dem. Dermed får eg fort ansvaret for å lede an og vise hvor de andre skal grave. 

Plutselig var det lunsj, så vi ble ikke helt ferdige med all gravingen. Etter lunsj stakk vi til byen og besøkte det lokale ihope (international house of prayer). I et hyggelig hus på siden av av en av hovedgatene i Recife kan folk komme 24/7 for bønn og lovsang og det vil alltid være noen tilstede som er i bønn. Vi blir med på festen en 1-2 timers tid med bønn, lovsang. Det blir spilt både portugisiske sanger som eg burde visst den engelske sangteksten til, men som noe vet så er det ikke så lett for meg å lære seg sangtekster, i tillegg til noen engelske sanger. Bak meg er det folk som roper og hoier, noen danser, noen spiller instrument, noen leser bibelen, og flyten blir brudt en gang innimellom for å ha høytlesing fra bibelen eller en fellesbønn over høytalerne. 

Det er så godt å bare komme i guds nærvær innimellom, og søke hans vilje gjennom bønn. Mediterer litt ved hjelp av Du-Gud-Djevelen prinsippet, som går ut på å først legge vekk egne bekymringer, tanker og ærkjenne at vi er svake, bekjenner synd og legger de på Gud, før man går videre på å huske på hvem Gud er og karaktertrekk med han, hva han sier at vi skal gjøre og hans nåde, og tilslutt luke vekk løgner djevelen har gitt oss, som fører til at vi ikke lever det livet gud ønsker for oss, med den friheten, den helligheten og løftene som han har lovt oss. 

Etter vi er ferdige i ihope beveger vi oss bort til markedet. Der venter vi på at en buss skal komme å plukke oss opp, og vi har også litt tid til å gå rundt på markedet før bussen kommer. Eg stiller meg i kø for å få en tapioca, og gjennom gatestanden ser eg at bussen eg skal på kommer. Heldigvis er det en gjeng som skal på bussen så eg har god tid, tenker eg. Men tapiocaen blir ikke ferdig like fort som eg hadde forventet, og plutselig er det ikke så mange igjen i køen som går på bussen. De prøver å vinke til meg og eg sier at eg kommer. Tapiocaen blir pakket inn, og eg får sprunget ned til bussen som nå bare hadde en person igjen i køen, og eg får hoppet gjennom bussdøra før den slås igjen. Så gikk det denne gangen også, heldigvis. 

Søndag 22. Juni
Lite som skjedde, bortsett fra litt bibellesing, prating med folk på basen og øvde litt portugisisk, før vi stakk inn til byen. I dag tok turen til en stor lokal lekeplass som det var mange familier til stede ved. Vi har med både sjongleringsballer, trikseflagg og en hel gjeng som kan danse, så vi lager til et lite show. Det er en stor gjeng som kommer som tilskuere mens vi beveger oss videre i showet vårt, videre til danseinnslagene. En gjeng av oss går rundt i parken og forteller vårt budskap og fpr også be for noen folk. Danseshowet blir plutselig avbrutt, fordi på 3 sekund så går været fra overskyet til plaskregn. Mange av oss innser at vi ikke rekker å komme oss under tak før vi blir blaute, så vi fortsetter heller bare å danse i regnet og nyte det fantastiske været som vi har. Det er jo en kjempe befriende følelse å kunne plaske rundt plaskregn, uten å bli kaldt som i Norge. 

Tilbake på basen tar vi oss litt gatemat rett utenfor porten til basen, og kvelden fortsetter med rummikub og film. Lyden som skulle være påmengelsk var så svak at ingen av oss klarte å høre det, og teksten var  portugisisk, så det var ikke så lett å følge med på detaljene som skjedde. Men, sånn skjer. 

Knut
Som graver i både jord og i meg selv

torsdag 26. juni 2014

Tyver, ny kamp og vi blir stoppet av politiet

Torsdag 19. Juni
I dag tok turen til et square i byen hvor vi hører at det er mange folk som forsvinner til menneskehandel. Toget stopper ca 100 meter etter qt den har forlatt togstasjonen, men den klarer å starte på ny, og vi kommer oss av gårde uten for mye venting. Når vi kjører utover til byen stopper plutselig toget igjen, og vi står helt stille, og denne gangen måtte vi forlate toget og hoppe over på et annet tog som skulle ta oss videre til byen. 

Vel fremme på torget begynte vi med bønn, og fortsatte lenge med dette fordi vi kunne kjenne at det var en kraftig mørk ånd over området, før vi gjekk rundt på området med banner og hadde mindre drama og dans for å tiltrekke oss tilskuere. Vi tar oss også en tur rundt kvartalet, med noen jenter i bånd, og noen andre av oss som går ettter med banner og roper "quebre o silêncio" (bryt stillheten). På veien kommer det en mann springene fort forbi oss, og kort tid etterpå kommer det en hvit mann springende etter og roper "tyv, tyv". Fra vår synsvinkel så det ut som om raneren vant denne gangen. 

Tilbake på torget fortsatte den spirituelle krigføringen, og opp til flere personer kunne kjenne det fysisk på kroppen at det var andre ånder som også ønsket å oppholde seg rundt oss. Noen av jentene på teamet brøt plutselig ut i gråt, og forstod ikkje helt hvor det kom fra. Vår respons var da lovsang og mer bønn. Vi skulle til å rigge oss opp for å ha et danseshow, men det kom en mann med bibel i hånda og topte og skjelte, og skrek om at folk måtte omvende seg, og at vi var fra djevelen. Han ville ikke høre på oss når vi pratet til han, og vi fant ingen annen mulighet enn å bevege oss litt lengre ned på torget for å ha vårt show. Vi får en stor gjeng som stopper opp og følger med, og vi kan se at de liker det de ser ut fra applausen etterpå. En tung, men viktig utflykt var gjort.

Når vi så kom tilbake til basen var det ikkje mer mat igjen til oss, men kjøkkenet fikk disket opp noe til oss. Etterpå var det feiring av 3-års bryllupsdag til et par på basen, og dette ble feiret med kaker og brus. Og en hel gjeng samlet. Paret ble løftet frem gjennom bønn og velsignelser og håndpåleggelse.

Knut
Som opplever noen av de mørke sidene av Brasil

Fredag 20. Juni
I dag fikk vi besøk av en misjonær fra Kina og det arbeidet som blir gjort der borte. Spennende å hørre om hvordan ting blir gjort i alle verdens hjørner, og vi fikk presentert mange spennende historier om hvordan det var å jobbe der borte. Vi fikk høre om taktikker om hvordan kineserne undertrykket noen menneskegrupper, og hvor lett det kan være for de å stenge av internetten for en hel landsdel, i frykt for at de skal få informasjon om forhold utenfor seg selv, og få innflytelse derfra.

Portugisikøvingen fortsetter, og i dag kjøpte eg en portugisisk bok, og begynte å lese den ved hjelp av google translate. I starten måtte nesten hvert eneste ord og setning søkes opp, men etter bare kort tid begynte eg å gjenkjenne mange av ordene som blr brukt om igjen, og da økte hastigheten litt. 

Også i dag var det kamp i Arena Pernambuco og vi tenkte oss ut også i dag for å proklamere urettferdigheten mange personer lever i, slik at fol blir oppmerksomme på hva som skjer, og at seksuell utnyttelse og menneskehandel er virkeligheten for mange. Noen gikk bort før kampen startet, og noen gikk bortover slik at vi kunne være der når kampen var ferdig. Eg var med i den siste gruppen. Når vi hadde gått halvveis bortover til stadion ble vi stoppet av militærpolitiet som kom ridende på hest mot oss. Ingen utenom de med gyldig billett fikk lov til å komme nærmere stadion. Litt pga demonstasjoner den siste tiden, og også for å hindre mange selgere å springe rundt stadion. Vi pratet litt med dem, og de syntes det vi gjorde var veldig bra, og de begynte å ta noen telefoner til personer høyere oppe i systemet for å kunne innvilge muligheten for at vi kunne komme nærmere stadion. Dessverre fikk de ikke noe svar, og vi måtte endre retning på vår utflykt. Så i stedet for å stå utenfor stadion, gjekk vi nå bort til togstasjon og rigget oss opp der. På veien fikk eg plutselig akutt trengsel til å gå på do, og eg måtte spør noen av de som pratet portugisisk i gjengen til å spør om nærmeste toalett. Heldigvis fikk eg låne en i den lokale butikken. Ulykke avveget.

Vi fikk også med oss siste del på en lokal tv i støket. Før vi delte oss opp i mindre grupper. En gjeng på ca 15 personer fikk gå inn på stasjonen, og var med å hjalp til med å vise vei, evangelisere, og spre oppmerksomhet rundt seksuell utnyttelse, og hva folk kan gjøre. En annen gjeng av oss fikk i oppgave å gi ut kjeks med bibeltekster eller bibelbudskap til personene som var på vei inn på toget. Den ene kassen med kjeks etter den andre forsvant når gjengen på 40 285 fotballglade tilskuere skulle hjem fra kamp, og vi kunne lett se på folks ansikt hvilket lag som hadde stukket av med seieren i dag. (Italia 0 - Costa Rica 1). Nok en vellykket dag, og vi gikk tilbake til basen for å spille rummikub og lese bibelen.

Knut
Som nå også har blitt stoppet av politiet.

torsdag 19. juni 2014

Fridag og morsom annonsering i kirken

Tirsdag 17. Juni
Fikk startet dagen med fin skypesamtale til Norge, etterfulgt av frokost og bibeltid. Planen er å få lest hele nytestamentet i løpet av sommeren og planen starter i dag. Viss det er noen som er interessert i å være med å lese dette i sommer kan du bli med på denne planen.

Vi fikk i dag en fridag. Etter mye frem og tilbake om vi skulle til byen og være på stranda, eller om vi skulle gå rundt i byen å sjå på hvordan den ser ut, eller prøve å finne en dykkeresort som vi kunne reise på tur med eller noe i den duren, bestemte de andre vestlige seg for at det beste nok var å stikke på byens kjøpesenter. Siden eg ikkje gadd å gå rundt i byen eller til stranda alene, så ble eg med. Wooho, det kjekkeste som finnes i verden når man besøker andre kulturer er å finne det som ligner mest på vesten og besøke det. (Not... Spesielt et kjøpesenter). Men fikk vertfall tatt ut litt penger, og er nå ikkje pengelens lengre. Når vi skulle ha lunsj gjekk eg innom en restaurant som hadde eg kjempesvært utvalg og plukket litt her og litt der, mens de andre kjøpte burger og pizza. (Hmm, av og til lurer eg på om det er meg det er noe gale med når eg alltid vil prøve ut nye smaker og ting??), i stedet for gå rundt på kjøpesenteret å svanse, tok eg heller turen innom bokhandleren og fant en engelsk/portugisisk bok og studerte litt av språket istedet. 

På vei heim tok vi turen innom acai-plassen nede i gata igjen og så på fotballkamp mens vi nøt en eller annen god smoothie av et bær eg ikkje kjenner igjen. Vel på basen var det tid for å trene, og på dagens program var det 110 armhevinger(i løpet av flere 5 sett), noe som var ganske mye smerter for en som nesten ikkje har trent i det siste. Tim utfordret oss til rummikub når kvelden sank seg over Recife, og dette resulterte i en del tap for min del. 

Onsdag 18. Juni
I dag var det samling i kapellet, og nok en gang blir eg introdusert til en ny måte å gjøre ting på. Det har nemlig blitt 3 nye par her på basen fra forskjellige hold som har blitt i lag, så dette tok pastoren å annonserte til hele kirka, og fikk de 6 personene det omhandlet om, til å komme frem, slik at vi kunne be for dem og perioden de nå går inn i. Veldig annerledes enn det er heime, men likevel en veldig fin måte å gjøre det på syns eg. Det får kanskje folk til å tenke over forholdet mer, og være mer reflektert om dette virkelig er noe det skal satse på, før de hopper i det. Trenger ikkje facebook her nede for å få vite hvem som blir i lag, når det blir annonsert i kirka. 

Fikk oppdatert litt på blogogen, og det var greit å få gjort. Dagens arbeidsoppgave var igjen å ta oppvasken. Underveis i oppvasken blir avløpsrøret på gulvet tett, og plutselig flyter det vann over hele golvet. Det blir en liten stopp i arbeidet til dette er løst, og tiden brukes også til å ha en konversasjon med en på basen her med den portugisen eg kan, så da ble det pratet om reisemål som vi har vært på, og ønsker å reise til. 

Kveldens outreach gjekk til fifa sin storskjerm i byen hvor kveldens kamp ble vist. Camerun 0 - Kroatia 4. Når kampen er ferdig deler vi oss opp i små grupper og begynner å gå gjennom område og evangeliserer og deler ut flygeblad om at folk må varsle viss de kommer over seksuelle overtredelser. Kommer godt i snakk med en brasilianer som har studert en del engelsk gjennom konversasjonsgrupper, og er en av de brasilianerne eg har møtt som snakker best norsk. Men han har en tendens til å sone ut og drømme seg vekk på portugisisk mens vi prater. Likevel liker han det vi gjør, og skulle ønske han kunne være med oss en dag når vi skal ut, og han har også en del gode tips til hvordan evangelisering kan se ut.

Som f.eks klovnen som går rundt med flaske med et hull i bunnen som er utskjært slik at du får håndflaten inn. Inne i flaska har han lagt en godteribit og går rundt og ber folk om å plukke opp godteriet. Når personen så tar hånda rundt godteriet får de ikkje hånda ut igjen, og for å få den ut igjen, så må de slippe godteriet. Dette kobles opp til synden i livet til folket, og at vi må gi slipp på synden for å bli fri. Dette får meg til å tenkte på at dette faktisk er den samme måten de fanger apekatter i Nepal på, nemlig med å legge en klementin i ei krukke, og når apekatten kommer for å ta klementinen så sitter hånda fast. Og da er det bare å hente apekatten etterpå. Det er detfor viktig at vi ikkje lar noe synd får et fotfeste på oss i våre liv, slik at vi kan leve i frihet, og ikke være slaver av synden. 

Togreisen heimover går fortere enn normalt fordi gjenger drar i gang et dramasketsj, der det er en person som blir syk, trenger ambulanse, og ting skal gjøres ved en gitt setting som: rockefest, sakte film, opera, latterlig osv. Fin pauseunderholdning når vi likevel må sitte på toget et stund. 

Knut
Som fortsatt blir overrasket over ting som skjer her nede. 

onsdag 18. juni 2014

Olinda, danseshow og brasilianere som snakker norsk

Mandag 16. Juni
I dagens samling i kapellet så var sang og deling på menyen. Sangene går fortsatt både på portugisisk og på engelsk, men dette er en god måte å lære seg språket på siden teksten til begge språkene står på skjermen fremme. Så det blir litt som karaoke, bare med to tekster du må følge med på underveis. Den ene etter den andre reiser seg opp og deler de tingene gud har gjort og vist dem i løpet av uka. Historien fra stadion blir delt, og også noen historier fra når vi har vert ute på gatene.

Etter kirka så var det på tide å lage en liten hilsen til Elisabeths bursdag, og siden eg ikkje kunne være til stede når på dagen hennes så måtte eg lage en liten videosnutt. Så da teamet eg meg opp med Juan med et kamera og gjekk rundt på basen og fikk folk til å si "Gratulerer med dagen, Elisabeth" på norsk og sitt eget språk. Video av dette kan ses på: https://www.youtube.com/watch?v=U2yHOqpV0ME&feature=youtu.be

I dag var det min jobb å være med å lage lunsj og være med å vaske opp etter på. Vi beveget oss så ut mot byen Recife. Nok en gang slår brasiliansk logikk inn når vi skal velge buss, så vi tar bussen som går i feil retning, snur lengre borte i gata før det kommer tilbake igjen samme vei. På en av stoppende henger rullestoltrappa seg opp, og vi blir stående der en 10 minutters tid før vi får fikset problemet og bussen snur for å ta oss til metrostrasjonen. Noen blindpassasjerer henger seg på utsiden av bussen og blir med noen kvartal på reisen.

Når vi kommer frem til Olinda, som er på UNESCO´s verdensarvliste, og er en av byene som conquistadorene fra Portugal opprettet når det kom til Brasil for 500 år siden, og mange av de gamle kirkene og bygningene fra den tiden er fortsatt bevart her i dag. Vi splitter oss opp i grupper på 2-3 personer, og går rundt i området på bønnevandring og stopper opp og ber/prater med folk vi føler Gud peker ut for oss. Etter at vi fekk be for 3 forskjellige kvinner og vandret en runde rundt høyden beveger vi oss tilbake igjen til der vi startet. Olinda ligger på toppen av et fjell, og det er en del bratte bakker man må bestige for å komme opp dit. Dette er visst et stort hinder for brasilianerne og spesielt amerikanerne som er vant med å ta bilen om de bare skal ned gata. 

Tilbake på høyden deles vi inn i grupper etter hvilke språk vi snakker, og vi leser høyt fra efeserbrevet. En person leser høyt, og resten av gruppen svarer i ekko tilbake. Mektig stemning som oppstår i dette øyeblikket. Halve basen har også øvd inn noen sanger og det blir rigget opp en flashmob som går over i et danseshow som varer i ca 30 minutt. Mange av ungene som er rundt oss slår seg med på dansen og tar den nesten umiddelbart. Dette hadde ikkje skjedde heime hvertfall. 

Det kommer en mann bort som sier at han ikkje har gått i kirka de siste 15-16 årene, men i kveld så hadde vi tatt med kirken til han, og hadde møtt Gud her ute. I følge han var det dette han trengte for å komme tilbake til kirka og kanskje prøve det på ny. Gøy å se at det vi gjør funker.

En på basen er ganske interessert i norsk, så mye av kvelden brukes også på å lære han noen nyttige norske setninger, og plutselig har du en brasilianer som snakker jærsk.

Knut
Håper det står bra til heime.

Brasiliansk sangkultur og tapioca

Søndag 15. Juni
Eg står opp tidlig fordi eg trur eg skal være med det første teamet som skal til byen for å jobbe, så eg får i meg frokost og gjør meg klar. Ikkje før vi beveger oss nedover til bussen går det opp for meg at eg ikkje skal ut før etter lunsj. Så da brukte eg tiden til å laste opp litt bilder hit til bloggen.

Vi beveger oss ut til byen, og det går opp for meg at kulturen i Brasil er anderledes enn det er i Norge. På bussen blir det spilt kristenmusikk på høytalerne, og på toget så drar gjengen fra basen i gang med lovsang, og rundt meg ser eg at i stedet for at folk blir irritert over det som skjer, så blir de heller med å synger. Noen synger med, mens andre bare beveger munnen i takt med sangen. Det virker som om det brasilianske folket har et hjerte, der når noen begynner å synge, så blir resten med. Og viss noen danser, så er de med på det også. 

I byen rigget vi oss til med et nytt lyskryss, og i dag måtte også eg trå til litt på småsketsjene vi gjennomfører. Det er stadig folk som stopper opp og synes det vi gjør er bra. Plutselig ser vi at det kommer en stor sky med regn faretruende mot oss, så vi pakker i sammen sakene. Etter nok en vellykket dag til byen ønsker noen av jentene i gruppa å introdusere meg til litt brasiliansk mat. Så da blir eg tatt med bort til en av gatetrallene som er her, og fikk noe som heter tapioca. Dette lages ved å putte en type mel på en panne og steke dette til det blir fast form, så kan det fylles med ost eller sjokolade eller noe slikt, før det brettes over som en calzone. Interessant smak, men likevel godt. Typisk brasil sies det. Tusen takk til jentene som påspanderte dette på meg, det ble virkelig satt pris på.

Også på vei tilbake til basen var det massiv lovsang som fulgte gruppen vår på toget, og denne gangen også var det folk som ble med på allsangen. Når vi kom til busstoppen ble tiden vi hadde brukt til å forkynne evangeliet. Det ble åpnet for at folk som ville at vi skulle be for dem kunne komme frem, og det var da noen som ønsket dette. Vi stiller oss rundt personene og legger hendene på dem, og ber for dem. Det er litt rart, men også spennende å se eldre menn som kommer på gråten av et møte med Gud. 

Tilbake på basen er vi en gjeng som setter oss ned for å prate, og dele visdom og erfaringer fra livene våre til hverandre. Dette er noe av det kjekkeste som finnes med å møte nye personer, nemlig det å kunne lære av andres suksesser og tabber, og dele visdom. God råd bør ikkje holdes skjult. 

Knut
Som lærer mer av nye kulturer, og møtet mellom forskjellige kulturer.