onsdag 18. juni 2014

Brasiliansk sangkultur og tapioca

Søndag 15. Juni
Eg står opp tidlig fordi eg trur eg skal være med det første teamet som skal til byen for å jobbe, så eg får i meg frokost og gjør meg klar. Ikkje før vi beveger oss nedover til bussen går det opp for meg at eg ikkje skal ut før etter lunsj. Så da brukte eg tiden til å laste opp litt bilder hit til bloggen.

Vi beveger oss ut til byen, og det går opp for meg at kulturen i Brasil er anderledes enn det er i Norge. På bussen blir det spilt kristenmusikk på høytalerne, og på toget så drar gjengen fra basen i gang med lovsang, og rundt meg ser eg at i stedet for at folk blir irritert over det som skjer, så blir de heller med å synger. Noen synger med, mens andre bare beveger munnen i takt med sangen. Det virker som om det brasilianske folket har et hjerte, der når noen begynner å synge, så blir resten med. Og viss noen danser, så er de med på det også. 

I byen rigget vi oss til med et nytt lyskryss, og i dag måtte også eg trå til litt på småsketsjene vi gjennomfører. Det er stadig folk som stopper opp og synes det vi gjør er bra. Plutselig ser vi at det kommer en stor sky med regn faretruende mot oss, så vi pakker i sammen sakene. Etter nok en vellykket dag til byen ønsker noen av jentene i gruppa å introdusere meg til litt brasiliansk mat. Så da blir eg tatt med bort til en av gatetrallene som er her, og fikk noe som heter tapioca. Dette lages ved å putte en type mel på en panne og steke dette til det blir fast form, så kan det fylles med ost eller sjokolade eller noe slikt, før det brettes over som en calzone. Interessant smak, men likevel godt. Typisk brasil sies det. Tusen takk til jentene som påspanderte dette på meg, det ble virkelig satt pris på.

Også på vei tilbake til basen var det massiv lovsang som fulgte gruppen vår på toget, og denne gangen også var det folk som ble med på allsangen. Når vi kom til busstoppen ble tiden vi hadde brukt til å forkynne evangeliet. Det ble åpnet for at folk som ville at vi skulle be for dem kunne komme frem, og det var da noen som ønsket dette. Vi stiller oss rundt personene og legger hendene på dem, og ber for dem. Det er litt rart, men også spennende å se eldre menn som kommer på gråten av et møte med Gud. 

Tilbake på basen er vi en gjeng som setter oss ned for å prate, og dele visdom og erfaringer fra livene våre til hverandre. Dette er noe av det kjekkeste som finnes med å møte nye personer, nemlig det å kunne lære av andres suksesser og tabber, og dele visdom. God råd bør ikkje holdes skjult. 

Knut
Som lærer mer av nye kulturer, og møtet mellom forskjellige kulturer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar