Mandag 16. Juni
I dagens samling i kapellet så var sang og deling på menyen. Sangene går fortsatt både på portugisisk og på engelsk, men dette er en god måte å lære seg språket på siden teksten til begge språkene står på skjermen fremme. Så det blir litt som karaoke, bare med to tekster du må følge med på underveis. Den ene etter den andre reiser seg opp og deler de tingene gud har gjort og vist dem i løpet av uka. Historien fra stadion blir delt, og også noen historier fra når vi har vert ute på gatene.
Etter kirka så var det på tide å lage en liten hilsen til Elisabeths bursdag, og siden eg ikkje kunne være til stede når på dagen hennes så måtte eg lage en liten videosnutt. Så da teamet eg meg opp med Juan med et kamera og gjekk rundt på basen og fikk folk til å si "Gratulerer med dagen, Elisabeth" på norsk og sitt eget språk. Video av dette kan ses på: https://www.youtube.com/watch?v=U2yHOqpV0ME&feature=youtu.be
I dag var det min jobb å være med å lage lunsj og være med å vaske opp etter på. Vi beveget oss så ut mot byen Recife. Nok en gang slår brasiliansk logikk inn når vi skal velge buss, så vi tar bussen som går i feil retning, snur lengre borte i gata før det kommer tilbake igjen samme vei. På en av stoppende henger rullestoltrappa seg opp, og vi blir stående der en 10 minutters tid før vi får fikset problemet og bussen snur for å ta oss til metrostrasjonen. Noen blindpassasjerer henger seg på utsiden av bussen og blir med noen kvartal på reisen.
Når vi kommer frem til Olinda, som er på UNESCO´s verdensarvliste, og er en av byene som conquistadorene fra Portugal opprettet når det kom til Brasil for 500 år siden, og mange av de gamle kirkene og bygningene fra den tiden er fortsatt bevart her i dag. Vi splitter oss opp i grupper på 2-3 personer, og går rundt i området på bønnevandring og stopper opp og ber/prater med folk vi føler Gud peker ut for oss. Etter at vi fekk be for 3 forskjellige kvinner og vandret en runde rundt høyden beveger vi oss tilbake igjen til der vi startet. Olinda ligger på toppen av et fjell, og det er en del bratte bakker man må bestige for å komme opp dit. Dette er visst et stort hinder for brasilianerne og spesielt amerikanerne som er vant med å ta bilen om de bare skal ned gata.
Tilbake på høyden deles vi inn i grupper etter hvilke språk vi snakker, og vi leser høyt fra efeserbrevet. En person leser høyt, og resten av gruppen svarer i ekko tilbake. Mektig stemning som oppstår i dette øyeblikket. Halve basen har også øvd inn noen sanger og det blir rigget opp en flashmob som går over i et danseshow som varer i ca 30 minutt. Mange av ungene som er rundt oss slår seg med på dansen og tar den nesten umiddelbart. Dette hadde ikkje skjedde heime hvertfall.
Det kommer en mann bort som sier at han ikkje har gått i kirka de siste 15-16 årene, men i kveld så hadde vi tatt med kirken til han, og hadde møtt Gud her ute. I følge han var det dette han trengte for å komme tilbake til kirka og kanskje prøve det på ny. Gøy å se at det vi gjør funker.
En på basen er ganske interessert i norsk, så mye av kvelden brukes også på å lære han noen nyttige norske setninger, og plutselig har du en brasilianer som snakker jærsk.
Knut
Håper det står bra til heime.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar