Mandag 23. Juni
I dag hadde vi nok en ny fridag, og det måtte vi jo bruke på den beste måten som. Etter frokost og dagens bibelstudie stakk meg og Caio til byen. Caio hadde nemlig mast i ei uke om at vi måtte komme oss inn til byen for å få i oss noe skikkelig mat. (personlig klare eg ikkje sjå at ris, bønner, spagetti, kylling og kjøttdeig er noe vi kan bli lei av. Men, eg kunne ikkje være igjen på basen når folk skal ut, så da blir vi med) så igjen tok vi turen til et kjøpesenter i sentrum og fikk kjøpt oss noe skikkelig mat. Etter et godt måltid med biff og pasta, og en haug med smakstester, skylt ned med god fruktjuice fra jungelen, var det på tide å finne ut hva vi skulle gjøre i dag.
Siden Caio er brasilliansk, snakker portugisisk, kommer fra et varmt land, og er utadvendt (og eg er norsk, kan ikkje språket, kommer fra et kaldt land og i følge noen på basen innadvendt), bestemmer vi oss for at eg skal snakke med mannen i turist informasjonen om hva det er å gjør i Recife. Vi får et kart over byen, og får en del sirkler tegnet inn som viser hvor vi finner forskjellige serverdigheter. Og vi beveger oss så ut til bussen for å komme oss ut til gamlebyen.
Der venter vi ca 20-30 min før vi finner ut ar bussen er innstilt i dag, så vi tar en annen buss til metroen og kjører på skinner inn til byen. Det praktiske i Brasil er at viss du har kjøpt en billett på bussen, så kan du bruke den samme på toget og på neste buss, selv om de ikkje bruker kvittering eller noe slikt. Så vi hopper på en buss fra metrostasjonen og inn til sentrum og går det siste stykket ned til gamlebyen. Der er det gamlebygninger, stablet etterhvetabdre i slle retninger, og stilen er fra ca 1600-tallet og mange av bygningene minner meg om slottet i Norge.
Siden vi skulle bli kjent med byen så gjekk vi gatelangs, og så på det som kom mens vi gjekk. Kanskje vi skal gå ned denne gaten, eller ganske bort til neste sirkel på kartet. Caio blir litt engstelig til tider når eg ønsker å gå inn i bakgårder for å sjå på de gatene.
Vi tar derfor ca samme vei tilbake og går gjennom en liten park med pavilion og det er et par der som øver på å danse, og eg stiller meg opp litt lengre vorte for å prøve å kopiere det de gjør. Caio mener at eg heller må prøve å lære meg litt samba, og prøver å lære meg stegene. Problemet er at han kun kan danse samba fort, og da er det vanskelig å se hvordan bevegelsene egentlig skal gjøres. Ei eldre dame passerer oss litt lengre borte og flirer litt av mitt håpløse forsøk på å danse. (For meg betyr dette at dette kanskje er en person som har mer peiling, eldre damer har jo gjort dette hele livet, så da går eg bort til henne og spør om hun kan lære meg det).
Høyre fot frem, høyre hæl med ventre stortå, og tilbake med høyre fot, så det samme med venstre fot. Startet med store bevegelser for å få inn hva vi gjør, før vi økte tempoet og fikk også med hofter og skuldrer. Eg takker og bukker for instruksjonen, og vi beveger oss videre med en liten ny skills.
Flere gater blir utforsket, og vi går litt her og litt der. Rundt oss strømmer det mange brasillianere kledd i gul som skal ned til Fifa Fun Fest omrpdet for å sjå fotballkampen mellom Brasil og Kamerun. Vi slenger oss med, og der står vi med noen tusen ville brasilianere. I det første mål kommer kommer jubelen. Hendende spretter i værs, og det er hoiing og dansing rundt oss. I det Kamerun får inn målet sitt er det som om alle puster dypt inn på likt, og vi kan nesten føle på vakummet som oppstår i mengden.
I pausen begynner det å regne, og når alle andre beveger seg vekk for å kanskje kjøpe seg litt mer øl eller drikke bruker vi muligheten til å bevege oss lengre fremover. Det virker som om mange av brasilianerne ikkje har sett kvitinger før, fordi rundt meg hører eg stadig folk som roper "white man", "beauty", og folk stopper opp for å ta bilde i lag med meg. Muligens de tenker "kanskje han er en kjendis, så bedre å ta sjangsen når vi har det". Og når det blir tett med folk er det plutselig noen som klyper meg i rumpa. Det er umulig å vite hvem som prøver å få oppmerksomheten, og eg ler av det hele.
1000 liter øl regner fra himmelen i det de neste målene renner inn og stemningen er igjen på topp blandt brasilianerne. Burde nesten tatt med ørepropper for ikkje å miste hørselen blant all jubelen, men det får bli til neste gang. Når kampen er ferdig tuslet vi ned til havna igjen og hadde litt gatemat. Brød, en type stuing og reker. Vi setter oss ned på et stort square og spiser maten og spytter rekeskall. Før vi tar turen innom Subway for å kjøpe noen cookies. Mens vi står der i køen er det igjen noen foran oss som ser at eg ikkje hører hjemme i Recife og lurer på hvor eg kommer fra. De prater veldig godt engelsk, og vi finner ut at de er jo ganske hyggelige, og bestemmer oss for å sette oss ned med dem å ete litt. Av de 6 vi spiste med så var 2 ingeniørstudenter og snakka godt engelsk, mens to av dem ikkje kunne engelsk, og følte seg litt utenfor samtalen. Betingelsen for at vi ville spise med dem var at de måtte underholde oss godt, for at vi skulle gidde. Vi finner ut at vi skal samme vei heim, og kan likså godt ta følge.
De beklager viss de ikkje har vært så underholdene, men eg bruker muligheten til å lære mer om Brasil så for meg så gjekk det greit. Meg og Caio hadde brukt hele dagen på å prøve å finne en høy byggning som vi kunne gå til topps i, men vi hadde ikkje klart å finne noen, i tillegg så var det jo brasilkamp i dag, og da er det fridag i Brasil, og ting holdes stengt. Vi spurte så våre nye venner om hva det var å gjøre i Recife. Visstnok ikkje så mye.
Når vi har komt oss til metroen er det kun 2 jenter igjen av de 6, fordi de andre skulle andre veier. På metroen blir eg forklart at det skal være stor fest i Brasil i morgen, pga St Joan (St. Hans hjemme) og da er det vanlig å ha mat og dans. Eg spør hun ene om hun vil lære meg den dansen. I følge henne kan hun ikke danse, og å danse på metroen er noe vi hvertfall ikke kan gjøre. "Vell, sjå deg rundt. Ingen av disse folkene rundt deg vet hvem du er, og eg er nordmann, så ingen vil hvertfall kjenne meg igjen. Og du vil nok aldri møte dem igjen, så det er vel ikkje noe problem." Sier eg. Hun nøler litt, men går med på å danse viss eg er med. Lett. Pardans må jo danses som et par. Så da danser vi foho (?) før eg lærer henne litt norsk folkeswing. I det vi kommer til endestasjonen og de skal en annenvei enn oss, går Caio inn for å gi dem en klem. Brasiliansk kultur, så får vel gjøre det eg også tenker eg. I det eg klemmer jenta eg danset med på toget hadebra spør hun lavt "kan eg spør deg om et spørsmål?". Ja selvfølgelig, og tenker at hun skal spør om å kunne legge meg til på facebook eller ta et bilde eller noe i den duren, men "Kan eg kysse deg?" kommer istedet. Eg blir helt satt ut, hva er det for et spørsmål? Er dette brasiliansk kultur dette også? Var det virkelig slike signal eg hadde sendt ut? Sånn gjør man ikkje, hvertfall ikkje viss man har kjæreste. Halvveis forvirret, og i mangel på bedre svar er alt eg kan sei "nei".
På vei tilbake til basen ler meg og Caio av situasjonen, og eg har fått enda et møte med den brasilianske kulturen.
Knut
Hviting som visst nok er populær her nede.







Hei Knut.
SvarSlettKjekt å vera tilbake i bloggen din etter snaut 2 veker i Spania (utan nett). Du er ikkje mykje redd for å by på deg sjølv! Spennande å lesa her.